Asbjørn Kessel Brandsnes deltar på utstillingen TID med to tegnede arbeider som refererer til memento mori og vanitastematikk gjennom en forbindelse til et så konkret og fysisk bevis på "tidens tann" som forråtnelse.
Kessel Brandsnes forteller at han ønsker å problematisere det abstrakte begrepet TID ved å bokstavelig talt vise at døden omgir oss alle.
- Ny fortid skapes kontinuerlig, og vår oppfattelse av fortiden er hele tiden i endring. Derfor tror jeg at det er bortimot umulig å skape kunst som ikke på en eller annen måte er forankret i fortiden, bevisst eller ubevisst. Hvor aktuellt det er for samtidens blikk kommer vel mye an på øyet som ser. Utpreget referansebruk blir fort ekskluderende og elitistisk. Når det er sagt så mener jeg at all god kunst krever noe av deg som betrakter.

Brandsnes mener at den postmoderne kunsten speiler dagens teknologisamfunn, hvor det maskinelle tar over for det åndelige, og mennesket hele tiden etterstreber å fjerne seg fra naturen.
- Døden blir i så måte både et tabu og et problem som skal og kan løses. At livsalkymien fortsatt lever i beste velgående i 2011 finner jeg relativt besynderlig.

I likhet med mange andre ser Kessel Brandsnes på klokken som et symbol på TID – og ofte dårlig TID.
- Det er typisk for det moderne samfunn å forsøke å temme noe så subjektivt som tid inn i en klokke. Gjennom å skulle temme tiden ligger det vel et underliggende ønske om også å kunne temme døden. Det er interessant å se til på hvordan ulike ursammfunn lever med tid og ikke imot den, i form av en syklusbasert livstilværelse i pakt med naturen. Slike samfunn betrakter døden som en helt naturlig del av selve livet.

Asbjørn Kessel Brandsnes (f. 1979) er utdannet ved Westerdals School of Communication. Han holdt sin første separatutstilling ved Galleri Infill i mai 2011.

For kjøp av bilde, kontakt:
Elenor Martinsen
Mob. 92 888 150
[email protected]