Utdrag fra Katalogtekst skrevet av Beate Petersen til utstilling på Blomqvist 2006
I Håkon A. Fagerås' kunstnerskap er skjønnheten åpenbart et mål i seg selv. I sine skulpturer skildrer han det hele, sluttede mennesket (…). Sammenlignet med enkelte av sine forgjengere benytter han seg av et langt mer finstemt uttrykksregister.  De mytologiske temaene, den dramatiske regisseringen av gester og minespill, de dynamiske positurene som i stor grad har kjennetegnet den såkalt klassisk-figurative tradisjonen, er forlatt. Fagerås' skulpturer er ytterst sobert og skikkelig utført. Formspråket er til en viss grad stilisert, det uttrykksmessige registeret er stillferdig og vârt.  Her er det  ingen påtrengende patos å spore, ei heller store affekter. Tvert om er det noe spindelvevsfint ved enkelte av arbeidene hans, som for eksempel i «Madeleine i skjørt», en skulptur av en liten pike med bar overkropp. Så også i skulpturen «Equilibrio» - en skulptur i tre som har paralleller til Pablo Picassos maleri «Acrobat on a ball» fra 1905.  Men der Picasso fremstiller balansekunsten per se - en liten pike lekende lett balanserende på en ball -  har Fagerås fanget det øyeblikket der kroppen så vidt, en ørliten stund, er ute av balanse, før den sekundet etter vil ta seg inn igjen. Således uttrykker Fagerås' figur en blanding av flyktighet og solid tilstedeværelse.